|
|
| Dvergschnauzer |
SCHNAUZERENS OPPRINNELSE:
Man kan ikke sikkert fastsette schnauzerens opprinnelse, men man vet at nåtidens raser kommer fra schnauzeren, oftest nevnt som mellomschnauzer.
Gjennom målrettet avlsarbeid utifra denne rasen, har man renavlet både dverg - og risenschnauzeren.
Det var i Bayern i Sør-Tyskland man først såg denne rasen. "grunnmaterialet" var gårdshunder som ble nyttet til vakthunder og til å fange rotter. Rasens opprinnelige navn var RATTLERPINSCHER, altså rottepinscher.
Man kan faktisk finne maleri og skulpturer fra 1400-1500 tallet av hunder som er prikk lik dagens schnauzere.
Josef Bertha var en tysk oppdretter som i 1885 var med på å starte PSK ( Pinscher Schnauzer - Klub ) Dersom man studerer stamtavler frå den gangen, kan man se at det var mange farger på rasen. Bertha begynte å renavle pepper/salt-fargen. Mange av den tidens farger er i dag forbudt. Sort/sølv fargen ble først anerkjent i 1977. Fargen er oppstått som følge av mutasjoner av pepper/salt.
Frem til ca. 1900, ble Dvergschnauzeren og Affenpinscheren registrert under ett, men fra 1903 ble disse to rasane adskilt.
Rasenavnet "SCNAUZER" ble brukt for første gang i 1915. Navnet er fra det tyske ordet Schnauz som betyr skjegg. Og skjegget er naturligvis det mest karakteristiske for denne rasen.
Til tross for at man ikke kjenner schnauzerrasens opprinnelse, er det iallefall ingen tvil i at det er en av dei eldste hunderasane i Europa. Om en ser på dagens hunder, er det ikke skjedd de store forandringene. Noe som også blir bevist ved at det praktiskt talt ikke er endret på vesentlige detaljer i rasebekrivingen.
Scnauzeren har aldri vært en typisk motehund, derfor har også rasen vært forskånet for mangt. et eksempel er senking av rasens nivå pga. kritikkløs avl. Enkelte oppdrettere tenker økonomi fremfor kvalitet, selv om de fleste er seriøse og tenker først og fremst kvalitet.
Schnauzeren har heller aldri vært en "allemannshund". Det er en veldig selvstendig hund som har sine meninger om ting. Det er ein hund som skal ha kjærlig, men også konsekvent oppdragelse. Dersom man følger dette, får man et fullverdig familiemedlem!
GENERELT OM RASEN:
Som jeg har skrevet før , er mellomschnauzeren den opprinnelige stamhunden. Dette er ein kompakt mellomstor hund med skulderhøyde 45-50 cm og 15 - 20 kg i vekt. Altså er det en "stor" hund i liten innpakning...
Den som gir kjærlig men konsekvent oppdragelse, får en nesten perfekt "all-round"- hund, dersom man vil sette seg inn i temperamentet og hundens psyke.
Det er en perfekt vakthund. Schnauzeren vokter hjemmet sitt med omhu. Den er ikke født veloppdragen, den er veldig selvstendig og har eit utrolig gå-på-mot. I enkelte hjem er det hunden som bestemmer og tyranniserer sine omgivelser fullstendig. Dette er det ingen som har glede av. Det blir derfor sterkt anbefalt å konsentrere seg om hundens oppdragelse de første 18 månedene. Dvs. mye mosjon og dressurkurs.
Mange lurer på om schnauzeren er barnevennlig.Her bør man heller spørre om barna er hundevennlige og kan lære å omgås hunden korrekt. Gjør de det, er scnauzeren like så barnevennlig som enhver annen hund. Husk likevel på at hvalpen har noen sylskarpe tenner som i lek med barn ( og voksne) kan ufrivillig gjøre skade.
Schnauzerens mosjonsbehov er et kapittel for seg. Hunden er spenstig og muskuløs, den er bygd for bevegelser. For å få en rolig og omgjengelig hund innendørs, er det viktig at den får dekket sitt mosjonsbehov!
En voksen topptrenet utstillingshund bør kunne få springe minst 5 km daglig. Dersom hunden ikke får sin daglige mosjon, blir den lett veldig oppfinnsom og noe urolig innendørs.
Schnauzerens pels består av et varmt lag underull og en hard dekkpels. Dette gjør at hunden tåler det meste av vær og vind. Dekkhårene virker smussavvisende, hunden tørker lett. Derfor er det viktig at man trimmer pelsen til hunden - ikke klippe!!!
Den skal trimmest 2-3 gager i året. Å trimme betyr at man napper ut døde dekkhår av viss lengde. Dette kan gjøres med fingrene, eller en spesiell trimmekniv som kan kjøpes. Det ligger mye trening bak for et bra resultat. Jevn trimming gjør at hunden ikke røyter.
Dvergschnauzeren:
Dvergschnauzeren er miniutgaven av schnauzerfamilien. Det er en liten hund, men har ikke dvergpreg.
Skulderhøyde ligger mellom 30-35 cm og vekt ca. 7-9 kg. Farger kan vere svart, sort/sølv, hvit, pepper/salt.
Hunden kan like godt trives i en liten leilighet, men elsker å ha stor tumleplass. Den er svært livlig og livsglad, har godt gemytt og er svært interessert i det som skjer rundt den.
Kjøp av hund:
Det er veldig viktig at man har klart for seg hvorfor man vil ha en hund, og hvilken krav man stiller til hunden. For å anskaffe seg hund betyr at man får et ekstra familiemedlem! Det resulterer ofte i å måtte legge om tilværelsen, innrette seg etter hundens behov og endre på dagliglivets rutiner.
Derfor er det viktig at hele familien er like mye innstilt på å anskaffe seg hund, og at alle er samlet om felles innsats for det nye familiemedlemmet. Dersom familiemedlemmene ikke er enige, kan problemene overstige gleden ved å ha anskaffet seg hund.
Hund og barn: De fleste hunder liker barn, bare de blir behandlet på ein skikkelig måte. Et barn SKAL lære at hunden har rett på et privatliv, at hunden ikke er noe leketøy, men et levende vesen. Barnet MÅ også lære at hunden har skarpe tenner og at den eneste måten hunden kan forsvare seg på, er med tennene.
Valper kan ofte være voldsomme under lek, de kjenner rett og slett ikke sin egen styrke. Derfor kan det lett oppstå rifter på både barn og klær. Dette betyr IKKE at hunden er sint eller aggressiv, men at barnet har hisset hunden veldig opp. Derfor bør leik ALLTID observeres av ein voksen person.
Å gi barn en hund som leketøy er forkastelig! Men for større barn kan en hund være ein god kamerat. Oppdragelsen bør absolutt være i samråd med en voksen.
Hund i hus/leilighet: Det har ingen betydelse hvor man bor med sin hund. Det som er viktig, er det daglige samværet og stimulans. Den krever likevel daglige turer uansett . Å bare slippe den ut i hagen for å lufte den, er ikke god nok mosjonering for hunden.
Størrelse: Det finnes tre størrelser schnauzer. Riesenschnauzer, Mellomschnauzer og Dvergschnauzer. Man bør lese om den enkeltes karakteristikk.
Alder: Man skal ikke kjøpe valper som er yngre enn 8 uker. Oftest er det i den alderen de fleste hundane kommer til sine nye hjem. Forskning viser at perioden mellom 8.uke og 16.uke er den viktigeste m.t.p. forholdet hunden får til mennesket i framtiden.
Hannhund/tispe: Dette er egentlig en smakssak. mange velger hunder m.t.p. framtidig avl. Noen er opptatt av at tispene har løpetid og velger av den grunn hannhund osv. Ikke alltid kan man velge, da oppdretter ofte har et ord med i laget. Man bør iallefall huske på at løpetid varer kun 2 x 3 uker pr år. Noen velger tipser, fordi de mener de er roligere og mer gemyttelig av sinn. Tisper er også mindre aggressive overfor andre hunder ,i motsetning til hannhundene.
Hvor henvender man seg? Man bør først sette seg inn i rasen, bestemme seg for hannhund eller tispe, størrelse, farge osv. Det kan også vere lurt å finne ut om man vil ha sommer - eller vintervalp. Deretter kan man ta kontakt med NKK. Her kan man bli henvist til spesialklubben for rasen. Du finner link til NKK`s sider under lenker. Man kan også ta direkte kontakt med forskjellige oppdrettere. Man får som regel mange treff ved å søke på nettet.
Krav til hundekjøper: Som valpekjøper stiller man selvsagt krav til oppdretter. Da tenker jeg på de forhold valpen vokser opp under. Omvendt må også oppdretter kunne stille krav til valpekjøper. En oppdretter vil at kjøper skal ha kjennskap til rasen, at valpen skal ha alle forutsetninger for et bra liv, at den får nok mosjon, rett stell osv. Kjøp og salg av hund handler mye om følelser!
Vaksinasjoner og ormekurer: Hunden skal ha årlige vaksinasjoner. Den blir allerede vaksinert hos oppdretter før den kommer til de nye eierene. De får også en kur mot innvollsorm. Oppdretter gir informasjon om revaksinering. Man får også med et vaksinasjonskort om typevaksinering og dato.
Kost: Oppdretter leverer muligens med en kostplan for kvalpen. Dersom ikke, bør en få fyldig informasjon om hva valpen skal ha av mat. Man bør alltid følge oppdretters kostplan da magen til valpen er veldig følsom for forandringer i kosten. Deretter kan man gradvis forandre kosten til det man sellv ønsker.
Ankomst i ny heim: I forkant bør hundekjøper ha forberedt ankomsten til den vesle valpen. Man bør ha fått vite kostplanen til hunden slik man har fått kjøpt inn nødvendig fôr. Glem å kjøpe en fin dyr hundekurv da denne mest sannsynlig vil bli bitt i stykker av valpen... finn heller en pappkasse med et teppe i. Denne kan plasseres i et trekkfritt hjørne. Ved henting av valpen bør en ha med et smalt og mykt halsbånd og line. Det er heller ikke uvanlig at valpen kan bli bilsjuk. Ha derfor med aviser og tørkepapir. Husk ofte pauser under bilturen hjem.
OPPDRAGELSE
Fred og ro er viktig når valpen kommer til sitt nye hjem. Med stor nysgjerrighet vil den undersøke sitt nye hjem. Det kan vere veldig fristende å invitere venner og familie til å komme å hilse på det nye familiemedlemmet, men det kan vere lurt å gi valpen tid og fred første par dagane, slik den blir trygg på sine nye mennesker først.
Søvn:
At valpen får dekket sitt store behov for søvn, er svært viktig. La soveplassen vere på en fredelig og trekkfri plass. Når valpen er trøtt, må den få sove og man skal ikke hindre den i å få sove. For lite søvn gjør at den kan bli stresset. En gylden regel er aldri vekke ein sovande valp!
Reinsemd:
En 8 uker gammel valp er ikke renslig. Det er veldig individuelt når ein hund blir renslig, men noen ganger har oppdretter lært valpen å tisse på en avis. Ha gjerne en avis i hvert rom. Noen mener en litt etter litt skal trekke avisa mot utgangsdøra, for så til slutt ta den ut i friluft. Slik lærer valpen at det er ute den skal gjøre sitt fornødne.
Skulle valpen tisse på andre steder enn avisa, må en med ein gang vaske godt opp og deretter desinfisere stedet. Med sin gode luktesans vil valpen benytte samme sted hver gang dersom man kke gjør det!
Blærekapasiteten er ikke stor på valpen, så man bør la den få komme ut mange ganger per dag. Etterhvert som den vokser til, vil den klare å holde seg lengre og lengre.
Det kan være en stor jobb å få valpen renslig! Selv om den tisser 50 ganger for dag, så fortvil ikke. Det vil lykkes til slutt. Dess oftere man slipper hunden ut, dess fortere lærer den! En valp som er mye alene hjemme vil klart bruke mye lenger tid.
Det er svært viktig å ikke bebreide hunden når det har gått galt! Får den skjenn for å ha tisset inne, vil den ikke forstå hvorfor den får skjenn. Ros eller belønn hunden når den har gjort det riktige, det komer man mye lenger med.
Miljøfaktorer:
I følge dyrepsykologer er det svært viktig å sosialisere valpen allerede fra 8-ukers alder. Den SKAL utsettes for en mengde påvirkninger og opplevelser. Mang en redd og sky hund kan takke sin eiers mistforståtte omsorg, for at den resten av livet kjenner seg utrygg og skremt overfor fremmede og/eller nye ting. Dess mer den vesle valpen får oppleve, dess sterkare psyke får den. Så en valp som vokser opp i et beskyttet miljø der feks. eieren synes det er synd å utsette valpen for mange mennesker og støy, vil ofte reagere veldig voldsomt og ubehagelig ved ukjente ting. Resultatet kan bli en aggressiv hund, at den blir sky og driver med angstbiting.
Ta med valpen i bymiljø, trafikk, menneskemengder mm. La fremmede få klappe hunden og la barn få kose med den, men under oppsyn! Lær den at mennesker er moro å være sammen med.
Som før nevnt, skal schnauzeren ha en veldig konsekvent oppdragelse. Dette gjelder fra første stund. Den skal finne sin plass i "famliehierarkiet" og bli et familiemedlem. Under standardbeskrivelsen, er schnauzeren beskrevet som en sterk hund rent psykisk, og den vil, dersom den får anledning, tilegne seg makten i familien!
Den første natta i nytt hjem, kan vere vanskelig å komme gjennom for valpen, den vil savne tryggheten. Sørg for at valpen er mett og trøtt, muligens kan man unngå en voldsom hylekonsert... Berolige hunden ved å sette kassen ved siden av senga og hold en hånd ned til hunden til den sovner. Dersom man vil unngå en framtidig sengekamerat, bør man ikke ta hunden opp i senga. Signalet da er at det også hundens plass.
Man skal oppdra hunden til å gjøre de tingene man ønsker en voksen hund skal gjøre. Det er ofte vanskelig å legge om kursen underveis og plutselig forby den ting den før har fått lov til.
Det kan vere veldig vanskelig å nekte valpen ting...den kan se helt herlig og bedårende ut når den springer rundt med ein sko feks. og den klarer ikke å bite den i stykker. Men i løpet av kort tid er det ikke fullt så moro lenger,når skoen er sønderreven på null time. Lær den først som sist at den ikke skal bite i annet enn sitt eget leketøy.
Bruk aldri valpens navn i negative situasjoner, som feks ved irettesetting. Det kan føre til at det senere blir problem med innkalling av hunden. Hundens navn skal kun brukes når det er noe behagelig eller positivt for hunden. Slik adlyder den navnet sitt av lyst!
Det finnes mye litteratur på markedet om oppdragelse. Synet på oppdragelse er delt, og man bør finne ut sin vei å gå.
Personlig synes jeg det er viktig å gi hunden belønning/ros når den gjør noe positivt og det som er korrekt. Unngå straff, maktbruk og kjefting. Å irettesette bør man gjøre på en bestemt måte med korte og konsise ord. Unngå lange setninger som hunden ikke har forutsetninger for å forstå. For hunden er det bare en mengd med lyder og signaler. Det er mennesket som tenker og bruker ord, og det er mennesket som bestemmer. Hunden kan forstå tonefallet og stemningen.
|
|
